Taggarkiv: Hallingskarvet

okt 06

Haugastøl – Kvasshovd – Haugastøl

Haugastøl – Kvasshovd – Haugastøl

Lengde: < 9 km
Tid: < 2 timer
Årstid: Sommer /  Høst

Turen starter på asfalten langs RV7. Etter i underkant av 2 km, ved starten av Fjellveien, finner du stien. Du kan selvsagt følge Fjellveien oppover, men om du er lei Fjellveien, så tar du stien. Etter å ha slitt deg oppover, svinger du til høyre når du begynner på stien mot Raggsteindalen. Relativt bratt opp videre mot Kvasshovdtjørne. Når du kommer opp på flaten er det laget til steiner til å sitte på, og kanskje brenne et lite bål. Du fortsetter på sør siden av vannet, før du svinger mot nord og starter den kraftige stigningen opp til Kvasshovd -. 1279moh. På toppen er det flott 360 graders utsikt, inkludert hele Hallingskarvet.

En fin og relativt enkel tur.

apr 29

Takk for turen!

Det var en gang en jente, Lene,  og en gutt, Jan-Erik, som ville til fjells for å gå på ski. Vi pakket sekken med kakao, matpakke og solkrem og satte avgårde.
   
Vi gikk og gikk, og i begynnelsen var skiene glatte, bakkene lange og målet langt borte. Men etter en omgang med klister steg både humøret og farten, og sakte men sikkert nærmet vi oss selveste Hallingskarvet.
   
Solen stekte og snøen glitret. Vi følte oss helt alene på toppen av verden, vi og rypen Reidar (som nesten skremte vettet av Lene, men som viste seg å være en kul fyr (fugl)).
   
Det var ingen vits å stresse, (chippene som målte tiden på oss forrige helg var levert inn), så det ble mange pauser underveis med kyss, klapp og klem, fotografering og litt smøring.
   
Tilslutt hadde vi likevel passert drikkestasjon 2 «Djuptjørn», som i dag lå helt øde, og satte kursen tilbake mot Haugastøl. Like ovenfor Embretsstølen fant vi en perfekt rasteplass (rypen Reidar viste vei), og der spiste vi en velfortjent skive og varm kakao/solbærtoddy.
   
Etter pausen bar det nedover fjellsidene. Vi svisjet og svosjet nedover, først mot høyre, så mot venstre, og så plutselig litt rett ned. Tøffe folk dette her!
   
De tøffe folkene utfordret seg selv og terrenget nedover, kjørte mer utenfor løypene enn i. Telemark-svingene satt stort sett perfekt, men vi måtte nedi med rumpen iløpet av nedfarten begge to. Her har Jan-Erik veltet med egen kropp, sekk og kamera. Alle tre overlevde uten skader. 
   
Etter mange timer på langs skarvet, hviler vi fornøyd ut på «terassen» utenfor hytten. Her drømmer vi om alt vi har opplevd, tøffe oppoverbakker og deretter utforkjøringer, solskinn, herlig snø og ikke minst, vår nye venn rypen Reidar. TAKK FOR TUREN!